Drøm og Realiser
Hjem > Arnestedet

Arnestedet

bua.jpg
“ Bua “og flykontor. Foto fra Widerøes 50 årsbok. I døra flyelev Per Dalen, skolesjef Knut Karlsen og taxiflyger og instruktør Rolf Lund

Arnestedet var den lille “bua”, ved tårnet på Fornebu. Ved siden av var en nesten tilsvarende brakke som luftforsvaret hadde for transport av varer og ting. På den andre siden av innkomstveien med bommen til tarmac, var brannstasjonen. Navnet tarmac var ukjent for oss på den tiden, det ble bare kalt oppstillingsplassen for flyene.

I bua, eller klubbhuset som var tatt over fra Widerøe som tidligere var vente og oppholdsrom for flygere, elever og passasjerer var det midt på gulvet en slitt lær ørelappstol, bare for flygere – ingen andre fikk sitte i den. Det måtte ha vært et skrivebord der også, men for oss noviser var ørelappstolen flygerne.

Telemark Flyselskap med Nicolaysen og to Auster fly hadde tilhold her sammen med Serfo, (sersjantene Fornebu) og Oslo Flyklubb.

Her finner vi Asbjørn Foss og Arne Gofjell, de fløy med Cub til Afrika. Arne var senere svært kjær og kjent sjøflyger med tilholdsted i steinhytta på Rolfstangen der han fløy passasjerer både til sørlandet og fjellheimen. Det var Tryggve Rydland, kjent ambulanseflyger, Jan Tommes Thomassen, senere kjent dykker, Håkon Martinsen, senere skipper i SAS på Caravellen, Erik Rudstrøm, nordisk mester i motorfly og eventyrer og instruktøren, Mjøset som var så stor at elevene i cubben som sitter på det bakre setet ikke kunne se forover.

Noen fikk kallenavn som fulgte dem oppover årene. Det hadde seg slik at en kar i klubben hadde en svært hard landing med Cubben. Understellet brettet seg ut. Han gikk senere under oppnavnet “Bly raua”

En annen som alltid gikk med lær flyhjelm og briller og stadig spurte om våre briller dugget like mye som hans, fra da gikk han under navnet “ Dugger’n” Under strikkstart med SG-38 der de nådde 10-12 metershøyde spurte han Gunnar Bakke om han fikk dotter i ørene av høyden. Gunnar svarer at det måtte eventuelt være lodotter, eller kanskje granbar.

På Steinsfjorden skulle han bli slept opp til 150 meter .” fly rett fram til øya du ser der borte og snu 180 grader og kom tilbake,” sa instruktøren “ Dugger’n” tar fram kart og kompass og peker på øya i fjorden og spør om det er den. Har var en ordenlig flyger! Andre kunne få navn alt etter egenskaper. En ble kalt “ Lure Jens”

Det er vel ikke for mye sagt at de fleste som satte sitt preg på norsk flyging og formet den ambulerte bua.

Utenfor bua sto det en stor blikk kasse inntil veggen. På den satt det alltid to kjekke jenter som beundret flygerne.

Nico, eller Nicolaysen giftet seg senere med en av de flotte jentene på den blikk kassa. Han var en hyggelig kar.

Det går en fornøyelig historie om han . Det var på det tidspunkt at det ble krav om radio i flyene og Nico hadde fått installert det. Uten noe kjennskap til radioprosedyrer kommer han en dag inn for landing, slår på radion og sier “ Det er Nicolaysen, kan eg landa no” Gutta hadde mye morro av det. Selv den dag idag er det noen som husker det.

Jeg kan ikke huske det, men hører at at både Oddvar Korsvoll og Finn Petter Berg, to markante karer som satte sitt preg på norsk flyging frekventerte ørelappstolen.

Det var et flott miljø rundt ørelappstolen, der var de alle som senere markerte seg i norsk flygning

Sindre Hesstvedt og Kittilsen , “Kitten” og Jullum hadde tilhold i hangaren der Sindre hadde flyene sine. Det var nede i dumpa der Norrønafly senere holdt til. De drev flyging på freelancebasis, både rundflyging og instruksjon med sine B- serifikater. “ Kitten” hadde med seg vekkeklokke som han plaserte over hodet sitt oppe ved vingen når han fløy. Når klokka ringte hadde han utfløyet distanse og så om stedet stemte. Den slags navigasjon var hjemmelaget, men fungerte like fint.

Gunnar Bakke hadde også tilhold der før han flyttet til Hammersborg skole der vi hadde leid verkstedslokaler for bygging og vedlikehold av fly og senere flyttet til Lilløkilen der han etablerte seg som den guru han var.

Med sitt B-serifikat som han fikk konvertert fra flytiden i Luftforsvaret fløy Finn Petter Berg freelance derfra før han kom inn i Widerøe..

Sindre var formann i NAK og devoted all sin tid til oss ungdommer. En fabelaktig fyr. Kitten var instruktør i tillegg til rundflyginger langs kysten.

En dag tar han meg opp i Fairchild Cornell for å fly instrumentflyging. Hetta trekkes for og jeg har bare instrumentene oå holde meg til. Etter en stund sier Kitten “Nå flyr du fint nå, rett fram og gode greier” Jeg bekreftet at det var helt OK. Trekk tilbake hetta og ta en titt sier han. Med hetta tilbake ser jeg at jeg lå i en sving. Hadde ikke merket det. Det ble en lærepengen. Ikke bare kula i midten , men pass på headingen.

2.jpg
Jullum krasjer på Haslemoen i 52

“ Kitten” omkom på sørlandet der han drev rund-flyging. Jullum krasjet med elev på Haslemoen med dødlig utfall i 52. Han traff bakken bare 20 meter fra der jeg sto.

Gunnar Bakke i Kilen er en legende i seg selv Han bygget sitt eget seilfly, en nydelig Gronau Baby. Som mekaniker var han uovertruffen, hyggelig og spesiell. Flyging var alt for han, slik det var for Alf Gunnestad, berømt postflyger fra før krigen og sjøflyinstruktør i Kilen. Elever besto alltid prøvene med han der han tok stikka og viste øvelsene selv.

Det var alltid pølse og lompe nede hos Gunnar. Han likte selskaper dårlig og på sin 50 årsdag stakk han av, dro med sin Luscome på flottører til Bjørkelangen, landet og kjøpte pøse og lompe. Det var det