Drøm og Realiser
Hjem > Jimmy Haydn

James C. Haydn
Jimmy”
En legende i Norsk flyging

jh1.gif

jh2.gif


 

Hero of the Air

Vi husker Jimmy, en kjempekjekk kar med brune øyne, ett flott smil og for oss en flygertype vi så opp til og mangt et unpikehjertes drøm

En riktig flyger og ladykiller. “ alt i ett” Han skulle vi ligne!

Det var i 1952, jeg hadde gebursdag og en ung pike , Eva Strand, skrev dette diktet med følelse til meg. Slik som Jimmy var syntes jeg det passer mye bedre til ham. Her er “On being a bird”.

Hero of the air
Life in danger everywhere
In your flight into the blue
All my thoughts will follow you
May God listen to my prayer
must He take you in his care
On the wings with motors buzzing
Up and down in air stream tossing
Always keep your head up high
Hero of the sky!

Down the runway, off you go
with a quick releasement`s sigh,
Forgotten is the world below
all alone with sun and sky.
Sliding through the air
heading for the silver - lining
Sunlights ev`rywhere
Not at least in YOUR eyes shining


Hero of the air
Life in danger everywhere
Head`s right up, your heart is beaming
your body`s easy, eyes are gleaming.
Son of air and sun and sky
Love it best when he`s up high.
Born to glory on the wings
challenge to the other brings
Luck I wish you from the start!
Hero of my heart!

Jimmy var Bærum seilflyklubbs flyklubbs forman og jeg ble kjent med Jimmy da jeg meldte meg inn i klubben i 1949. Jimmy bodde på Høvik sammen med sin mor, fru Haydn. Knut husker henne godt der han fikk verdens beste lunsj når han var på besøk hos Jimmy. Det var tysk matservering på sitt ypperste.

Jimmy tok vare på oss unge der vi på Bogstadvannet fikk vår første kontakt med fly.Det var en SK-38 skoleglider som ble slept etter en bil der instruktøren Knut satt på lasteplanet og ga signaler.
jh6.jpgHer ser vi medlemmene av flyklubben. Knut Berg, som instruerer sitter her foran, Margaret Wicklund og jeg på setet, Elnes, Per Åsvestad og Pelle Devor er stående. Jimmy er formann, styrer det hele og er eier av Wanderen Margaret var datter av den norske generalkonsul Adolf Wicklund i Arkangelsk. Under Stalins utrenskinger måtte de flykte i 1938 og kom til Oslo. Hun var en fin kamerat og ivrig flyger. Hun ble skutt i Majorstuen Kirke av en formådd beiler.

På Bogstadvannet fløy Jimmy Olympia, et høyverdig seilfly som var konstruert for å delta i olympiaden i 36.

Seilflyving ble ikke en olympisk disiplin den gangen. Norge hadde anskaffet en slik og det var vel bare Jimmy som fikk fly den. Vi så på med store øyne der Jimmy i høy hastighet subbet nesten isen, trakk opp og svingte 180 grader og landet foran oss. Han var vår helt.

Jimmy ble uttatt til å representere Norge i verdensmesterskapet for seilfly i 1948 i Ørebro og Spania 1952. Troppen med bl.a.Truls Dahl, Finn Petter Berg, Halset og Jimmy dro nedover. Selv om det ikke ble noen topp plasseringer var verdensmesterskapet minneverdig sa Jimmy. Engelskmannen Philip Wills vant og skrev senere en bok “ On beeing a bird” om hendelsene

Som litt av en sportsmann var han med i bobsleightlaget Norge stilte i Vinterolympiaden i Norge i 52. Stolt defilerte han på Bislett under det norske flagg sammen med de andre som skulle forsvare nasjonens farger.

Etter flygingen på Bogstadvannet flyttet vi til isen på Steinsfjorden årene etter. Jimmy fløy med Olymiaen på hanget på Steinsfjorden der han tok norgesrekorden i tid med seilfly. Tror han var i luften over et døgn. Det ble både norgesrekord i høydeflygningder der han på en bølge steg opp til ca 12000 fot (ca 4000 m) uten surstoff og måtte avbryte. Han hadde også rekord i utfløyet distanse.

Jimmy hadde en flott bil, en cabriolet,en juvel av de skjeldne, en tysk Wanderer. På isen ble det montert en vinsj på bakhjulet der den 1 km lange vaier slepte flyene opp til 1000 fot før du løste ut og gjorde dine øvelser. Kari, min kone fikk sin første seilflytur av Jimmy. De kommer lavt inn, i høy hasighet der vi hører suset fra vingene og elegant stiger opp for så å snu å lande foran oss

Jeg husker Jimmy var streng og fin instruktør. Vi fløy lørdager og søndager. Svært ofte fikk jeg flyforbud på lørdag for dagen etterpå. Jimmy påsto jeg hadde covboyblod i årene.

Det var instruktørkurs på Haslemoen i 52. Jimmy sto for hele opplegget. En dag, været var fint og Jimmy sier jeg skal bli slept opp med fly til 1500 meter for der å løse ut. Han sier at jeg skal loope to ganger, gjentar to ganger og gjentar igjen bare to ganger for deretter å svinge så krapt jeg kan.

Denne gangen skulle jeg følge instruksen. Går inn i mine to loops og legger meg inn i en skarp sving. Flyet topler over og går inn i en styrtspiral.

Den roterer så fort at jeg slenges mot flysiden og slipper stikka. Flyet retter seg selv opp i sikker høyde.

jh7.jpgJimmy som visste hva som ville skje sa når jeg landet at nå lærte du hva en farlig styrtspiral er. Jeg ville ha deg i sikker høyde. Godt du fulgte mine instruksjoner.

Jimmy var fargeblind, men fikk motorflysertifikat når det ble obligatorisk med radio istedenfor som tidligere, med fargesignaler fra tårnet når du skulle lande. Jimmy skaffet seg en Tiger Moth sammen med Per Åsvestad, jeg tror de skulle bedrive flyfotografering. Han var også med på motorflykonkurranser og han har napp i NAK Vintercupp, årene er 1955 og 1956. Navnet er gravert på sølvplater ved foten.

Jimmy er noe ukomfortabel eller redd for ansvar i forbindelse med fast forhold. Han hadde vært forlovet med Gerd noen år før det tok slutt. Det ble ingen giftemål

Det er en annen ting som rinner meg ihu. I luften var Jimmy i sitt rette element, som en fugl som nyttet de oppadgående luftstrømmer og den altoverskyggende frihet.

Luften var frihet der han kunne stupe ned , trekke opp, fly sitt seilfly i sirkler på en termikk, også fly i formasjon med en fugl på vingen og stige opp til de store høyder med bare seg selv til ansvar. Kanskje der lå kimen til ikke å ta ansvar og binde sterke bånd

En aften Kari og jeg skulle feire en begivenhet dro vi til Caravellen, det var en flott restaurant på Fornebu. Det måtte ha vært i slutten på seksti eller begynnelsen på syttiårene. Mens vi satt der kom Jimmy forbi i smoking, rank og flott. Han stopper og ser bort til bordet sitt der Eva (?) sitter. Han sier Eva er sur og han har tatt henne ut på middag.Han sier vi skulle giftet oss idag, men han hadde glemt alt sammen!

I sekstiårene har Jimmy etablert flyselskap, Haydn Air Charter. Han fikk etablert kontor i bygget til Oslo Flyklubb. Det ble hans faste base og med flere fly og piloter flys det passasjerer på oppdrag i fjellheimen, ekte bushflyging med sine Cessnas og små charteroppdrag med sin 2 motors maskin.

Jimmy interesserer seg for brannvaktflying og leier en PBY Catalina fra Canada til å bedrive brannslukkning Flyet ankommer Fornebu og har fast base der i sommersesongene i noen år.

Kontakten ble noe perifer gjennom de siste årene. Han kunne vel ha sine tunge stunder. Kanskje skrantet det litt for oppdrag, da kunne en drink være lett å ty til.

De gamle gutta fra Bærum Seilflyklubb besøkte når han fylte runde år på eldresenteret til Sonja Henie.

Han syntes alderdommen og gamlehjem er svært leit.

Den stolte fugl ble som de fleste andre av oss litt vingeklippet, bevegelsene noe besværlige og rullebanen kort for noe takeoff.





jh8.jpg
Jimmys innleide Catalina


Litt av Jimmys historie

Gunnar Eigil Støltun



Innspill fra Knut Berg

Curt James Hayden

Her er litt av det som jeg husker om «Jimmy». Da har jeg ikke tatt med historier om ham som den damenes «Jens» han var som vel ikke har interesse for ditt bruk.

Første gang jeg så ham var i 1939-40 da han var elev ved Carlen`s seilflykurs på Steinsfjorden. Den 9. april 1940 var han og noen av de øvrige elevene i gang med flyging på isen tross den situasjonen landet var kommet opp i.

Neste møte med ham måtte ha funnet sted også på Steinfjorden vinteren 1946-47 da jeg fikk mine første turer med Oslo Seilflyklubbs SG-38. Jeg kan ikke huske om Bærum flyklubb hadde fått sin SG-38 på dette tidspunkt, men jeg tror det var litt senere. Men fra da av var Jimmy fast innslag på Steinsfjorden hele vinterhalvåret så jeg ble ganske godt kjent med ham etter hvert. Oslo Seilflyklubb disponerte Olympia`n på dette tidspunktet, men den skulle kunne benyttes av andre klubbers medlemmer. Der kom Jimmy inn som en hyppig bruker da han var på det stadiet i sin utdannelse. Jimmy var forlovet med Gerd som var med ved flere anledninger.

Vinteren 1947-48 var også Bærum flyklubb i gang med skoling med Jimmy som leder og instruktør. Han fortsatte også å fly Olympia, men nå var det mange andre som la beslag på den så han slapp ikke til så mye som han ville. Han hadde vel på det tidspunktet tanker om å delta i verdensmesterskapet i Ørebro sommeren 1948. Slik ble det jo også. Han høstet jo en god del erfaring ved å delta selv om resultatet ikke var mye å skryte av.

Sommeren 1948 ble medlemmer av NAK invitert av Dansk Aeroklubb til å delta i et I-kurs på Vandel på Jylland. Der deltok to i fra Drammen flyklubb, Jimmy fra Bærum flyklubb og Halset og meg fra Oslo Seilflyklubb. Vi hadde et par fine uker med masse flyging der, og vi Norske ble bedre kjent med hverandre enn tidligere.

Seilflygingen i de første årene etter krigen var en vintersport fordi vi var avhengig av islagte vann som flyplass. Jimmy og Bærum flyklubb drev på Seinsfjorden slik som flere klubber gjorde på den tiden. Jimmy og Gerd leide hytte ved fjorden hele vinteren og da Jimmy ikke hadde noen fast jobb var han tilgjengelig som instruktør hele uken. Vinteren 1948-49 var han også delvis innleid av NAK som instruktør for et kurs som landsforbundet arrangerte. Hvis jeg ikke husker feil var det på det tidspunktet NAK kjøpte inn to Eon fly fra Engeland som ble tatt i bruk den vinteren. Kanskje var det året etter.

I 1950 ble Jimmy fast ansatt instruktør for landsforbundet og arrangerte kurser på Steinsfjorden om vinteren og fra 1951 og de tre påfølgende årene ble det arrangert sommerleier på Haslemoen i Solør. Jeg ble spurt om å være hjelpeinstruktør på disse kursene og deltok i 1951 og 52 på Haslemoen. Vinterflygingen fortsatte på Steinsfjorden og engang på 50 tallet med vestavær kom Jimmy inn i lebølger over fjorden som bar opp til ca. 4000 meter. Han hadde ikke surstoff og måtte avbryte, men det var litt av en begivenhet i seilflymiljøet. Så vidt jeg husker fløy han TG3 på denne turen.

Jimmy deltok i vinterolympiaden i 1952 som mannskap på Norges 4-erbob, men jeg husker ikke hvordan resultatet ble.

Jeg ble etter hvert ganske godt kjent med Jimmy utenom flygingen da han i 1953 eller 54 startet et fotofirma med laboratorie i foreldrene hjem på Høvik. På den tiden hadde jeg en Pontiac som Jimmy lånte og reiste rundt på østlandet og fotograferte gårder som han senere solgt bilder til de eierne som ønsket det. Ideen til dette var Pelle Devor`s. Jeg fikk jobben med å drive fotolaboratoriet i hvilket jeg hadde erfaring fra forsvaret. Jeg ble da kjent med Jimmys foreldre som ble et meget hyggelig bekjentskap. Dette var en typisk sommeraktivitet som pågikk et par års tid så vidt jeg husker.

På midten av 50-tallet ble det lettere å bli godkjent av legenemda for flygere, og Jimmy som var fargesvak fikk endelig godkjenning for motorflysertifikat. Etter at han fikk sertifikatet kjøpte Åsvestad og Jimmy en Tiger Moth som ble flittig brukt til sleping av seilfly. Etter hvert ble motorflygingen en hovedsak for Jimmy og aktiviteten i seilflymiljøet dabbet av. Han startet eget firma som etter hvert opptok all hans tid.


Epilog

Dette er Jimmy slik vi husker ham med gode minner og forbilde som flyger



Gunnar Eigil Støltun Knut Berg


jh9.png


Jimmy i 1949 på Skarpnek Sverige

jh10.jpg
Jimmy i vinden fra propellen