Drøm og Realiser

ok1.jpg
Odvar Korsvold

Det har vært mange fargerike typer i norsk flyging. De alle har vist sine særegenheter, hatt suksess eller feilet, satt spor etter seg eller bare stille forsvunnet fra arenaen.

En sterk fargeklatt, Odvar Korsvold er en vi ikke kommer forbi. Hans vidd, forretningstalent, flyger og sjonglør og en som alltid kommer ned på bena, er videnkjent . Han startet Norrønafly, , bygget opp hangar og verksted på Rakkestad med egen rullebane, representerte Piper og Cessna, kjøpte og solgte fly og var “salvage” ekspert der havarert fly som regel havnet hos ham og der de reparert og solgt. Han drev flyskole, hadde egen fotoavdeling, fløy aviser, fjernet tåke og tok oppdrag ver hele landet. Han fløy topphemmelige oppdrag for etterretningstjenesten.

Hans charterselskap med flyging med turister til sydligere egne nådde ikke helt opp som levedyktig.

Når Odvar giftet seg, ble det med sin kusine. Det måtte bli i familien for som han smilende sa, da vist’n hva han fikk.. Frida har fremdeles en finger med i spillet.
ok2.jpg

Man kan trygt si at hele norges flymiljø kjente Odvar.

Lenge før alt dette startet det vel noe slikt. Under utdannelsen på slutten av 40 årene som han fullførte på Widerøes flyskole og der han senere ble ansatt, ble det sådd et frø, inspirert av Asbjørn Foss som holdt foredrag om hans og Arne Gofjells tur med Piper Cub til Afrika. Også han drømte om det og fikk med seg to karer til. Han dro til England i 48 og kjøpte sittt første fly, en Percival Proctor. De var igang.


Proctoren i Gibraltar

En av dem, Per Halle, skrev senere en bok om den turen. Boken gikk Munchausen en høy gang og de to andre måtte dementere det hele som rent sprøyt og fri fantasi. Det er vel mulig at det var en ørliten gehalt av sannhet i det hele, men Odvar som hadde tanker om å starte Norrønafly var overbevist at om boken kom Luftfartsverket for øre kunne han skyte en hvit pinne etter noen konsesjon for å drive flyselskap. En pressemelding lyder slik:

Per Halles Afrika-bok trekkes tilbake.

Per Halles bok “ Med fly til Afrika” som nylig ble sendt ut på J.W.Eides forlag, ble som våre lesere vil erindre angrepet sterkt i Aftenposten av de to som deltok i ferden. En melding fra Bergen i formiddag går ut på at forlaget har besluttet å trekke boken tilbake.

Bakgrunnen finner vi i en begrunnelse som forlaget ga ut. Vi sakser:

Etter at Per Halle og forlaget hadde fått underretning om at det i Aftenposten ville komme et innlegg om boken, har Per Halle erklært skriftelig overfor forlaget at episoder i boken ikke har funnet sted i virkeligheten og at han har fått forlaget til å anta boken på falskt grunnlag.
Vårt folag har funnet å ville tlbakekalle boken, og meddelelse herom er sendt landets bokhandlere. J.W Eidets forlag

Langt opp i pensjonsalderen der Odvar var en svipptur hjemme i Norge hadde jeg en prat med ham og nevnte boken. Med et lunt smil sa han at “ikke alt var jug da”.

For å sette tingene på plass kan man vel trekke fram noen episoder så bisarre et enhver må være enig i at forfatteren kunne overgå selv Munchausen og være lite flatterende for Odvar.

Første etappe til Kjøbenhavn gikk vel nogenlunde greit. De hadde jo kysten til å holde seg på plass.. Med utregnet kurs gikk neste legg skeis. Med et kompass som viste 45 grader feil havnet de et annet sted enn i Holland. Neste legg ble ikke stort bedre, og når de nådde til kanalen og kunne se England kom de tilslutt dit og landet. Det kom for en dag at under kompasset var hanskerommet og der lå det en revolver som skapte kompassproblemet!

Etter landing i Croydon ble de dirigert til Denham der de hadde et crash, men fikk vingen fikset og de ble av klubbformannen påspandert en omgang øl.

Det hadde seg slik at det var 2 svenske våghalser i en Klem på plassen som også skulle til Paris. Halle beretter at de skulle lede gutta i Klemmen over kanalen. Halle skriver:

Vi syntes vi hadde en skandinavisk forpliktelse til å se den ambulerende skraphaugen vel over Kanalen. Men jeg skulle først nedenom Southend, en mindre by for å bli utsjekket som pilot på Proctor, flygemaskinen vår. Det tok en snau time, og de fortatte videre med Halle som fører. Over kanalen lå skodden tung og det tok ikke lange stunden før de fikk svenskene i sikte og det var tydelig at noe var i veien. De veivet med armene til oss og vi vinket oppmuntrene tilbake ved å vippe med vingene. Da hendte det noe forut. Klem-maskinen gikk over i glideflukt, motoren måtte være stoppet for propellen sto stille. De forsvant i tåkehavet. Vi sa ikke et ord, men stupte etter. Jeg skrek “ grav fram redningsvestene” Svensken lot ikke til å ta situasjonen særlig tungt der de begge to lå godt bakover i vannet og vinket uavlatelig til oss. Det var da fælt så vinking. Vi lempet redningsvestene ut med en liten beskjed “ send dem med første tog post restante Gare du Nord, Paris” De vinket takk til oss. Vi fløy videre og fikk Paris i sikte. Halle fortsetter : Jeg ble yr og gal av glede og lot flyet gjøre all slags krumspring. Jeg siktet inn Eiffeltårnet og kjørte rett mot det til jeg var 40-50 meter unna, så la jeg sideroret hardt over, så det nesten måtte fortone seg som vi sneiet den gigantiske jernkonstruksjonen. Jeg bråsvingte og oppførte en slags luftens krigsdans der en flokk kakikledde soldater i øverste etasje vinket så besatt begeistret at en skulle tro det var Olagutter på langperm som hadde fått øye på de norske kjenningbokstavene på Proctorens flykropp. Dagen etter vandret jeg med bange anelser til Gare du Nord for å etterlyse redningsvestene våre. Svenskene hadde vært pålitelige. Forsendelsen hadde kommet vel frem. Samme ettermiddag gikk vi på vingene med kurs for Lyon og Rhônedalen – trodde vi iallefall.

De flyr seg vill og lander og spør forsamlingen som møtte dem.

Unskyld – hvilke by er dette? Den store stillheten senket seg over forsamlingen – har dere ikke hørt om Angers. Selvflølgelig hadde vi hørt om Angers. De trodde oss på vårt ord og en invitasjon til å oppleve likørens velsignelse fulgte prompte.

På Flight planen til Lyon var det skrevet 245 grader , men det skulle ha vært 145!

Etter mange vidreverdigheter kom de tilslutt til Marrakech, opplevde arabere, nye crasj, sandstorm, nødlandinger i Atalasfjellene, beskyldninger som russiske spioner og nye bisarre opplevelser som det er forlangt å sakse her.

Når boken kom ut er det ikke rart at Odvar og Per Krussand i sin dementi blandt annet skriver:

Vi assisterte ingen svensker som lå å fløt i kanalen og la oss tilslutt, hold dere fast. Per Halle holdt ikke i spaken, eller satt i førersetet noengang mens flyet var i luften!

La meg avslutte dette avsnitt med igjen å se for meg Odvars lune smil og” ikke alt var jug da” og det var med Odvar bak spaken hele tiden.

Odvar starter Norrønafly

1 oktober 53 stiftet han med 20 000 kr i lomma Norrønafly AS og ryggraden i fortaket var fotoavdelingen som ga gode inntekter med flyging både for egen del, litt for Widerøe og ikke minst for Geografisk oppmåling og Kystkartverket. Odvar etablerte seg i “ Dompa” på Fornebu.ret var i 54. Han kjøpte den gamle hangaren til Sindre Hesstvedt og noen gamle trebyggninger.

Odvar i etterettningens topp hemmelig tjeneste

Mens Odvar hadde oppdrag for Widerøe ble han i 54 rekruttert av etterrettningsjef Vilhelm Evang og Nato. Oppdragene var så topp hemmelige at selv ikke Einar Gerhardsen kjente til det sier Roger Korsvoll. Vilhelm Evang, var egenrådig, opererte ofte på tvers av sin egen regjering, sier Roger. Det var som ”gutteklubben grei” fremdeles aktiv, som f.eks enheten “ Stay behind” i den kalde krigen

I 1954 fikk Widerøes Flyselskap et  fly fra det amerikanske Luftforsvaret av typen Beaver. Det kom til Norge fra den amerikanske flybasen i Wiesbaden i Tyskland. Det ble malt i Widerøes farger, men gikk ikke i ordinær trafikk..I stedet ble det brukt til å frakte østeuropeiske spioner til små innsjøer som lå helt inne ved grensen mot Rusland.( Ref. Morten Jentoft)

Med denne Beaver  fra Widerøe, for oppdragene uten påmalte kjennetegn, fløy Oddvar på 2-3 turer de hemmelige agentene fra Bodø om natten til Finland. Det skal ha vært russere opplært i Tyskland av Nato som spioner og fraktet, først med Beaveren til et avsidesliggende vann i villmarken for deretter bli ført over den russiske grensen av andre

På et tokt, fløyet av andre, holdt det på å gå forferdelig galt.. Beaveren havarerte da de traff et undervannskjær under landing. I all hast og dypeste hemmelighet ble mekanikere fløyet inn , reparerte og fløy flyet tilbake før noen fikk nyss om hendelsen. Hadde dette kommet Finland for øre som ikke hadde noe kjennskap til aktiviteten, langt mindre godkjent den, hadde det skapt en internasjoal katastrofe De hemmeligstemplede papirer er nå frigitt og en utfyldene artikkel bør komme som en egen historie senere.



Norrønafly i “ Dompa”

Tibake til Fornebu. Odvar var nå etablert, men den gamle hangaren i” Dompa” brandt ned og nytt ble bygget opp. Her ble det flyskole med mange elever, salg av nye Cessna og Piper, samt vedlikehold og oppbygging av skadde fly

Odvar var en visjonær og energisk sjel som besøkte flyklubbene der han med sine talegaver og kontanter i lomma fikk omsatt flyparken i bytte med gamle fly eller som nyanskaffelser. Ligningsmyndighetene så ikke med helt blide øyne kontanter i lomma! Det ble taxiflyging, rundflyging og ikke minst flyging med tørris for å lette tåkehavet Han dro til Amerika og kjøpte spesialkvern for å spre tørrisen i tåken. De måtte fly med viduene oppe for tørrisen som er Co2 i fast form og går direkte over i gassform øker konsentrasjonen i av Co2 til et farlig høyt nivå i lukket rom som en cockpit er De reddet Holmenkollenrennet og Fornebu mange ganger med sin flyging.

Fraktflyging var omfattende. Med Finmark 5A ble det fløyet ferske krabber fra Hitra til Stockholm. Med Beech D 18 ble epler fløyet til Nord Norge og ferske reker tatt med på tilbaketuren



Convair 240

Odvar forsøkte seg sammen med Erik Myhres Reisebyrå i 1958 på charterflyging med Convair 240, et tomotors passasjerfly. Det ble det første selskap som kunne sende “Charterturister til Mallorca”. 400 passasjerer ble fløyet det første året. De hadde ikke muskler til å konkurrere med de store flyselskapene som senere fant markedet lukurativt og Odvar konsenterte seg om andre virksomheter

I noen år hadde Odvar ansatt en svært fargerik, vill, men talentfull flyger. Noen kalte ham gudsbenådet flyger. Han hadde vært jagerflyger og fløyet F-86 Sabrejet og hadde” green endorsment”, den beste ratingen i instrumentflyging. Han kom bestandig fram.

På en flight hadde det seg slik at han måtte slå lens. På Saberjetten hadde de en “ relief tube”, en trakt som kunne brukes. Du måtte imidlertid utjevne trykket først før bruk.. Jan måtte og la snabelen ned i trakten og åpnet ventilen. Svupp sa det og snabelen laget en perfekt, dog smertefull propp i trakten Med hånden på stikka trykket han uforvarende sendeknappen og skreik ut. Fra den dag gikk han under navnet “ Hylet”

Oppbygging av havarerte fly ble nesten som en hovedbeskjeftigelse i Norrønafly. Odvar kjøpte en stor staselig bondegård, Åstorp Gård, på Rakkestad, og anla flyverksted der. En rullebane ble etablert og han var igang. Hovedhuset, nesten som en herregård ble Odvars bopel før han flyttet til Florida.

Jeg hadde en Cessna Cardinal som gikk i Oslo flyklubb. En natt ringte telefonen og de sa det var fra Sandvika Politistasjon, var jeg eieren av en Cessna, ble det spurt. Måtte jo bekrefte det og politimannen sa jeg skulle få snakke med flygeren. Med hjertet i halsen forventet jeg meg det verste. I telefonen kommer flygeren og beklager han hadde hatt et lite uhell med flyet. Hjertet kom på plass. Gudskjelov at det bare var et lite uhell. Jeg spurte hvor det var og han svarte “ På bunnen av Oslofjorden” Han hadde gått tom for fuel og han mente han hadde gjort en flott beregning, det manglet bare 600 meter til rullebanen!

Det ble Odvar som tok seg av jobben og fikk hevet det.:

I 1985 gikk Odvar til en enorm investering og startet bygging og hangar på 5 500 m2 på Fornebu. Der fortsatte driften og foto-avdelingen og propellerveksted som hovedkilde ble skilt ut som eget firma som Roger, sønnen tok over og drev det til å bli et meget velrennomert firma i Europeisk målestokk.. Driften på Fornebu sto for fall sommeren 2012.Arealleien ble ikke fornyet. Den store hangar skal rives og erstattes av boliger. Bedriften har flyttet i sommer til nye lokaler på Oslos industriområde i øst.

Bedriften nyter stor anseelse og er i full drift som Norrønafly Propeller & Parts fra de nye lokaliteter. Roger leverer deler til verkstedene og propellservice både innenlands og utenlands.

På Rakkestad ble pågangen av vedlikehold og periodiske ettersyn av fly for forskjellige selskaper stor og utvidelser av den sektoren tok plass. Med fremsynthet, ordentlighet, etterrettelighet og erfarenhet i Norrønafly tok Thor-Egil Larsen roret som daglig leder og førte det fram slik det er idag. Han har ledet det i snart i 40 år

Med Blom Geomatics som flyttet sin virksomhet til Rakkestad og med 1080 meter rullebane styrker Norrønafly sin allerede sterke posisjon i markedet.

Odvar med hjelp av gode medarbeidere etterlot seg arbeidsplasser for mange mennesker der uvidelser førte arven videre.


Norrønaflys base på Rakkestad idag



Gunnar Eigil Støltun 12 juli 2012